Hverdag

Publisert 30. mars 2017

Noen ganger er jeg sånn svimlende glad, andre ganger lynende forbanna. Jeg gråter, jeg ler, jeg sørger og jeg jubler. Jeg bestiger fjell, jeg tryner i asfalten. Jeg kjefter, jeg roser, jeg argumenter. Jeg hyller deg om du gjør noe bra, jeg forteller deg hva du evt gjør som ikke er like bra.

Noen ganger går jeg kledd som om jeg skal på rød løper inne på en lokal Kiwi-butikk. Andre dager går jeg som en uteligger i grå joggebukse, samler flokene i en dult og skjuler århundrets poser bak noen gigantiske solbriller.

Noen ganger hater jeg jobben min, andre ganger elsker jeg den. Noen ganger går jeg med nesen over hårfestet, andre ganger med kroket rygg.

Noen ganger syns jeg du er toppers, andre dager vil jeg pelme deg i nærmeste sund.

Jeg er akkurat som deg, egentlig. Tror jeg.

 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert

annonselenker

Hola til dere, vakre mennesker!  Snart helg allerede – som dagene flyr! I går hadde jeg folk fra Magenta Reklamebyrå her for å ta siste finish på vindusdekoren. Tror det blir veldig veldig bra! Digger kreative mennesker og da bruker jeg de beste. Sånn erre bare!

Dere får bare smøre dere litt med tålmodighet på innleggene mine da jeg har så mye å ordne nå før åpningen. Jeg sitter nemlig her 24/7.  Her på kontoret og kronisk snakker i tlf og mailer med fabelaktige samarbeidspartnene som er like gearet som meg. SÅNN liker jeg. «Bomben» slipper jeg over helgen.

Planen var egentlig i morgen, MEN i mitt kaoshode hadde jeg helt glemt ut at vi skal i dobbel 40-års dag i helgen. Eller, jeg har jo visst om det hele tiden, men nå har jobb gått foran alt og hodet har kun vært der. Plutselig kom jeg på det for et par dager siden igjen. Altså, for at jeg skal storkose meg vennene mine i helgen og feire livet, kjærleiken og bursdagsbarna – så kan jeg ikke slippe en nyhet – for det fører ofte med seg enda mer jobb. Jeg sjekker inn i vandt stil på mitt andre hjem –  Hotel Amanda, hele helgen. Det skal NYTES før jeg skal jobbe meg ihjel fremover 😀 Men det er jo fader meg sant det som sies – elsker man jobben sin så merker man jo egentlig ikke at man er på jobb jobb. Om jeg kan si det på den måten? Uansett, wish you all a SPLENDED day og måtte den være meget innbringende for deg. Om du føler deg litt » deppa» løft øyenbryna – det er psykologisk. Da symboliserer du til hjernen at man er våken og glad. Det har jeg lært, nemlig! Prøv det – det funker faktisk. Neim nå MÅ jeg dure på videre her. Snakkes plutselig!

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert 29. mars 2017

*Boom*

 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert

God morgen! Happier – sangen jeg jogget til på repeat i dag. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke trener til sånn » tjoho-musikk». Tankene flyter vel mer med litt roligere toner, tenker jeg.  Hva gjorde dere på god-dagen i går? Jeg vasket bilen – for hånd.  Oh yeah! Så utrolig deilig det er med litt varmegrader på kroppen. Så ubeskrivelig etterlengtet! Får ikke presisert det nok. Så dere må bare benytte dere av det og komme dere ut. Hodet mitt hadde eksplodert om jeg satt inne hver eneste dag i denne perioden her. Føler nemlig jeg skal opp til eksamen. Snakker med dere siden! Jeg blogger hjemmefra, så må komme meg på officen.

 

 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert 28. mars 2017

Mornings, fininger 🙂 Det er fullt mulig å gå på jobb i catsuit – så lenge du slenger en strikkejakke over! Jeg liker veldig godt å finne en balanse mellom klassisk, sexy og casual. En tettsittende drakt og korsett – slik jeg har i dag,  kan være litt too much i hverdagen. Syns jeg. Derfor har jeg utallige varianter av strikk jeg bruker for å roe ned looken. Funker temmelig bra!

 – Suit fra Nelly, sko fra skonett, strikk fra Ellos –

 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert 27. mars 2017

Min form for terapi. Var en fryd å ta morgencaridoen igjen i dag. Har vært en uke med tidsklemme, og det gjør noe med kropp og sinn – utvilsomt! Nå er det lysere tider, plussgrader og grønne trær, folkens. Det gjør det enda enklere å komme seg ut, så ingen unnskyldinger! Bare det å gå seg en lang tur gir så utrolig mye næring til topplokket vårt. Jeg av alle, vet nøyaktig hvor slit det kan være å komme i gang, men bare press deg ut den ene morgen, så er du i gang. Gjør det for deg selv, men også for de rundt deg. Å få pumpa i gang gir oss livsgnist til tusen! Mitt tips er å gå fort eller jogge ca 20 minutter på morgen, for så å hive innpå en god shake eller fiberrik frokost etterpå. Kanonstart på dagen og du kommer til å føle deg amazing i en travel hverdag!

 

 

 

 

 

 

 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert

Husker dere da jeg pimpet opp kjøkkenet mitt fra 18-pilogbue? Man trenger virkelig ikke å ta den rådyre varianten med å bytte ut alt for å få oss et » flunkende nytt kjøkken».  Lakkering av skaper, nye håndtak og kanskje noen fliser jeg brukte her, gjorde virkelig susen. Det er superenkelt og forrandrer virkelig hele rommet. Det er ikke dyrt å få skapene lakkert og det er gjort på et øyeblikk. Leverer du dem på Knapphus lakkering ( ad-link)  får du dem tilbake etter kort tid og da er det bare å feste dem på plass igjen. GENIALT.

Altså! Begriper ikke hvorfor jeg torturerte meg gjennom flere mnd med det øverste kjøkkenet der. Husker Maximus sa at » nå kan jeg ha bursdagen min her!!» da vi fikset det. Haha! Tydelig etterlengtet med andre ord.

Prisene avhenger av hvor stort kjøkken du har så klart, men ligger ca mellom 5000 – 9000 kr.

 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert

Ååå! Hellemin for en fin helg! Tipper dere også har storkost dere med vårstemningen? Det var Maximus sin første visit til meg i Stavanger og solen stod HØYT på himmelen. Alt var så perfekt. På de 3 dagene fikk vi hengt med søsteren min og familien i to dager,  vi gikk på museum, på lekebutikken, flere nydelig turer og mye spill og morro. Og det at Maximus har fått seg en ny kompis – han har vært i h*i*m*m*e*l*e*n. Jeg er ikke vandt med hund, og ikke han heller, men dette skjønne nurket her har vi forrelsket oss helt i. De har gjort en god jobb de eierene her, for å si det mildt. Så lydig, så orginal og så farlig sjarmerende.  Maximus har jo ikke småsøsken, så det å høre han snakke litt sånn «baby-språk» til vofsen – smeltet mammahjertet mitt ihverfall. Kunne ikke gått bedre!

Jeg er i Stavanger denne uken også da det er siste innspurt før lansering – så jeg har en billion ting å ordne. Snakker med dere etterhvert. *Muuuha!*

 

 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert 25. mars 2017

Dette er FADER MEG IKKE TIL Å TRO. Om jeg skulle valgt mellom  å tilbringe 3 uker på Bahamas og dette her – easy choice!

Gjennom hele ungdomskolen hørte jeg på Green Day ( med Basket case på repeat) på videregående var det LIVE som durte ut av samtlige høytalere og de siste 10 årene er det Kings of Leon som har fått meg hås utover de sene nattetimer.

Jeg har alltid hatt en våt drøm om å se noen av de her live på konstert. Og spesielt bandet Live. Dessverre –  til min dype fortvilelse, gikk LIVE i oppløsning for en del år siden – ergo, drømmen gikk rett i dass. Skikkelig surt mtp at det også stod på bucketlisten min.

MEN! Jeg har akkurat blitt invitert ned til Nederland og PINKPOP festivalen. ( hadde ikke hørt om det før engang?)  Pinkpop – hørtes ut som noe 80-talls party. Jeg ante som sagt ikke hva det var, men da jeg klikket inn på linken —> Jeg besvimte sittende.

Altså sjekk her da!?? Fy søren!  Trodde det var en stor  S*P*Ø*K. Det første jeg la merke til var så klart LIVE på øverste linje. Tenk at de skal spille sammen igjen!?  Væ!! Og JEG får oppleve det likevel! Og jommen er ikke Green Day der også, Kings Of Leon… hele sulamitten! I tillegg til Passenger, Imagine Dragons – altså, there are hardly words! Justin Bieber også  – men det kunne ikke brydd meg mindre, for å være helt dønn ærlig.

Jeg blir altså flydd ned og får noen netter i Amsterdam før jeg skal hoppe opp og ned i hele 3 dager på en av Europas største festivaler. Jeg og 50.000 andre. I think I just died and went to heaven!

 2017   Just say`n!

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert 24. mars 2017

Goood morgen fra moi! Sitter egentlig på ferjekaien – så bildet lyver. Dette tok jeg i prøverommet her om dagen. Men, hvor var jeg? Jo! Det er fredag, det er HELG og nå er jeg på vei for å hente arvingen oppe i Haugesund. Han skal være med til Stavanger i helgen for å se nye jobben til mammaen sin og hvor jeg skal bo den uken jeg ikke har han. Viktig han får et forhold til hva jeg gjør og hvor jeg er. Det som er så innmari gøy er at søsteren min og derfor søskenbarna til Maximus bor like nede i gaten fra hvor jeg bor i Stavanger. Mye kvaltietstid der fremover – noe som vi alle har savnet! Er så spent på dette året her og da er det så viktig og godt for meg å vite at jeg har full støtte fra Steinar, mamma og de andre jeg er så glad i. Jeg er glad – og det føles så sinnsykt bra.

GOD HELG og nyt det! Hørte på radioen nå at plussgradene skal stige sakte meg sikkert fremover. 15 grader i Oslo i helgen? Wow! Våren er her.

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert 23. mars 2017

Altså, sa jeg ikke akkurat god morgen? Fikk helt sjokk da de andre på bygget her sa «God middag» i gangene. Whaaat? Jeg sitter superkonsentret med den rennende nesen langt ned i tastaturet og mtp at jeg ikke har Maximus denne uken, så ser jeg ikke på klokken en eneste gang. Har planer om å slå ihjel noen timer til. Folk har solbriller på seg enda ser jeg, så dere får bare nyte vårstemningen dere som er ute i frisk luft. Tidelituuuu, så lenge!

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert

Beklager crapy kvalitet på bildet her, men batteriet røyk i det selvutløseren skulle på og jeg fikk bare et forsøk. Men her sitter jeg altså!   Jeg jobber og jobber og joooooooobber – og nyter hvert sekund av det. Jeg sa det til min nye samboer i går ( kommer tilbake til kjønn og hvem og hva og alt det der – men det skjer jo så mye rundt meg at må ta ting etterhvert her)  at når jeg faktisk ligger med feber og komle i halsen og likevel ikke klarer å sove for jeg gleder meg sånn til å dra på jobb neste dag – da er det utvilsomt noe riktig. 

Det er ikke meningen å være hemmelighetsfull, jeg venter bare på noe som må bli ferdigstilt før jeg slipper ut planene mine. I tillegg så kan jeg jo ikke være syk når jeg først sier det. Det er jo da jobben faktisk starter og da må jeg ha snakketøyet i orden.  * Drikker FLU til den store gullmedalje*

Utfordringer, feber,  jantelov – det er pokker meg ikke en døyt som stopper meg denne gang, merker jeg. Jeg er eldre, klokere, og i en utfattelig mye bedre fysisk form også. Hjelper jo på energinivået!

Wish you all a splended day! Solen skinner – fy flate, beste tordagen.

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert 22. mars 2017

God morgen, dere! Her er jeg – med feber. Typisk! Det har vi jo aldri tid til, men «alle» ligger jo strøkne nå, så jeg kan ikke syns synd på meg selv heller. Jeg er på officen i Stavanger og skal bestille vindusdekor i skrivende stund. Det blir gudd! Kan fremdeles ikke TRO jeg er her. Er små-kaos her enda som dere ser,  men det kommer seg.

Jeg blir travel i dag igjen, men tenkte bare å si at den hudbehandlingen ( den med blodet dere så på bloggen for litt siden og den dere så på snap for et par dager siden, er helt insaaaaaane! Beste jeg noensinne har prøvd. No filter needed no more! Blir sjokkert når jeg tar bilder og ikke trenger 30 forsøk for å få et bra et. Det er en needling behandling jeg får av Silkehud. Koster 3500 – men seriøst worth every penny! Da håper jeg dere har en fin fin lillelørdag så snakkes vi snart. 

 

 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert 21. mars 2017

Pappa. Du der oppe som jeg ikke ser, men elsker uendelig. Du hadde blitt 58 år i dag. Tenk det. Gratulerer! Eller gratulerer… Blir liksom feil det også. Men 21 Mars i mine øyne vil alltid være dagen da den beste mannen jeg noensinne har kjent kom ut farmors mage. 21 mars 1959.

Absurd å tenke på at jeg selv har venner som blir 50 nå. Du var jo bare » dret-ungen» da himmelen trengte en unik engel og hentet deg hjem.

i 6 år har jeg klart meg helt på egenhånd nå. Eller, det er ikke helt sant. Jeg har hatt god hjelp i folk som er glad i meg. Folk som du stolte på, som du ba passe på meg og de andre som ble igjen. Tross gode mennesker rundt meg, så er livet mitt totalt snudd på hodet. Jeg er ensom når du ikke er her. Ensom i hjertet.

Så mange år – likevel sitter jeg her og griner når jeg skal gratulere deg med dagen. Faen også. Det blir ikke lettere å snakke om den du var. Jeg er inne i en periode jeg griner bare du nevnes. Sikkert fordi jeg er redd. Spent,  men livredd.

Du skjønner det daddy cool, at det har skjedd så mye den siste tiden. Jeg tegner et kors over brystet når jeg sier det til deg, for jeg er så takknemlig og håper for Gud heavens skyld at det kommer til å gå bra. Jeg har – som du sikkert kjenner til der du sitter oppe på en sky og røyker sigar nå, hatt uendelig mye motgang de siste par årene. Jeg har følt meg hånet, sviktet, sparket, svindlet og latterligjort. Det er kjipe følelser. Så varte det så lenge også – jeg «gav opp» i oktober. Nesten.

Heldigvis bare nesten. I tilfellet du ikke har fått det med deg ( du har jo en del andre du må passe på også der oppefra) så sitter jeg i Stavanger i skrivende stund. Det er malingspann rundt meg, det er lamper som må henges opp. Du husker det kanskje – det som jeg startet på før du dro. Min drøm om å hjelpe andre til å blir det beste de kan være. Haugesund har vist seg å være litt for liten. Du har jo alltid sagt jeg passet best inn i Hollywood – så du skjønner sikkert hva jeg mener. Men men,  nå sitter jeg altså her på et kontor. Mitt kontor – i storbyen. Mot alle odds sånn egentlig, for jeg har jo fader meg ikke nåla i veggen. Men det hadde vel strengt tatt ikke du heller da ditt eventyr startet.

Det beste og fineste og det som gjør at jeg svever en hel dag, er når jeg hører jeg er som deg. Du var nemlig så kreativ, sprudlende, likandes – og du gjennomførte. Du gjorde aldri noe halvveis. En gründer som jeg til dags dato aldri har hørt et negativt ord om. Det sistnevnte kan jeg dessverre ikke skryte på meg –  men jeg velger å tro det er Janteloven.

Det føler så rikig det jeg gjør nå. Jeg føler meg rolig,  men likevel så utrolig redd. Redd for å mislykkes kanskje? Var du det da du startet? Du må jo ha vært det. Du gikk bort fra shipping og durte i gang med noe annet – alle sa du ikke burde, men du gjorde det. Jeg husker du sa til meg at du satt inne med for mange ideèr til å være ansatt. Og for å virkelig lykkes med noe, må du brenne for det. Og ikke minst jobbe for det!  Det må gi deg noe – hver eneste dag. Dette her, det som jeg velger å gjøre nå, det gjør det og jeg vet jeg er veldig flink til akkurat det her.

Det er litt rart –  i det jeg akkurat hadde bestemt meg for å lete etter en «vanlig jobb» da jeg innså at jeg virkelig måtte ha en forrandring,  tikket det inne en mld på tlf min. Fra en annen gründer jeg ikke har møtt – men som er bloggleser. Han hadde fått med seg at jeg var på utikikk etter jobb.

Han skrev følgende – » Lene, jeg ser du ønsker å bli ansatt. For Guds skyld – tenkt deg om litt til. Du er et løvetannbarn, det vil være totally waste of ressources. Jeg ser hva du gir til leserene dine hver eneste dag. Tenk hardere – hva er det du gjør på daglig basis helt naturlig som du ikke tar en krone for? «

Meldingen leste jeg rett før jeg la meg. Neste morgen – da jeg slo opp øynene, gikk tidenes lys opp for meg. Det er 4 uker siden. Her sitter jeg altså, daddy cool. På dette fine kontoret. Jeg kan ikke gi deg en bursdagsklem i dag – men jeg kan varmt formidle at jeg – «Lenejentå di»,  jeg gav ikke opp. Jeg klamret meg fast til en livbøye – og noen reddet meg. Noe reddet meg.  Jeg fortsetter å være som deg – og det er å gå egne veier, stole på magefølelsen og ikke minst livsprosessen. Hva som er meningen for meg. 

Gleder meg til å fortelle familie, venner og blogglesere hva som skjer rundt meg nå. Håper det blir godt mottatt og at jeg ikke blir korsfestet for å ikke ha sagt noe. Dette var noe jeg skjønte fra starten av, at jeg måtte gjøre helt på egenhånd.

Wish me luck, daddy. Elsker deg for alltid. 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Hverdag

Publisert 20. mars 2017

Things are about to change.

Finally.

 

 

Hva synes du om dette innlegget? Lene setter pris på din tilbakemelding

Blogglistenhits